Juletradisjoner

Hva er det som får oss til å henge opp fuglenek, sette ut grøt til nissen, pynte juletre og bake småkaker?  De fleste av våre juleskikker er svært gamle.  Og de er blir bevart gjennom overlevering fra en generasjon og til den neste. Alle skikker tilpasses tiden vi lever i, og alle familier kan skape sine egne tradisjoner. Kanskje er det lurt å ta utgangspunkt i ens egen barndoms jul og plukke ut de opplevelsene som betydde mest for en. Når det betydde mye for oss som barn vil det med stor sannsynlighet bety mye for våre barn også.

Her har jeg skrevet litt de ulike elementene i julen og deres opprinnelse. De fleste overskriftene er lenker til mer tekst og bilder.

Den julenissen de fleste barn tenker på ligner nok mer på den amerikanske Santa Claus enn på den norske fjøsnissen. Jeg setter stor pris på den norske fjøsnissen og ønsker at historier om ham blir videreført til barna i generasjoner fremover. Fortsatt setter mange ut grøt til nissen julaften selv om de ikke har noen låve å sette den på.

Skikken med å gi julegaver stammer helt tilbake til de romerske nyttårsfestene.  
Dagens gaver minner nok lite om det som har vært gitt opp gjennom historien. 


De færreste kan tenke seg en julefeiring uten juletre. Og selv man hadde dekorert med grønne kvister innedørs i juletiden så kom juletreet til Norge først ca 1820. Og det tok nok en del år før det var blitt etablert som en naturlig del av julen.           
I en undersøkelse Norstat gjennomførte i 2005 svarte 72% at de pyntet juletreet lille julaften.

Julesanger
De eldste julesangene stammer fra 300-tallet. Noen ble laget i middelalderen som en dramatisering av julefortellinger. Ganske mange, som Et barn er født i Betlehem og Deilig er jorden,  ble skrevet på 1800-tallet for å passe til den moderne julefesten. Disse sangene er oversatt til mange språk. Jeg er så glad hver julekveld er muligens den første norskskrevet julesang, i 1859 av Marie Wexelsen. Så vokste det fram en parallell tradisjon av sangleker og mer verdslige julesanger som Å jul med din glede og På låven sitter nissen med sin julegrøt.

Pynting
Som motiv for julepynten har man gjerne skikkelser og symboler man forbinder med julen. Det kan være figurer fra juleevangeliet , fra folkelige tradisjoner, som nisser og mus, eller figurer som har med vinter og snø å gjøre, som snømenn eller isbjørner. Det er vanlig med modeller av større julepynt, slik som juletre, og av julemat. Enklere former for pynt er hjerter, kuler, stjerner, snøpynt, lenker, kranser og girlandere.

Omsorg for dyrene
Det å reise kornneket midtvinters kjenner vi først fra 1700-tallet, selv om skikken sikkert er meget eldre. I 1753 beskrev Erik Pontoppidan skikken slik: ” Juleaften gaar den Norske Bondes Hosspitalitæt saavidt, at han ende også byder Fuglene til Giest, settende et utræsket KornNeeg uden for Lade-dörne paa en Stang, hvorved Spurver og andre smaa Fugle holde sig ret lustige.” Hensikten skal ha vært å blidgjøre spurvene, slik at de ikke gjorde skade på åkeren året etter. Mange betraktet kornneket som offer til en demon for å redde markens grøde, derfor prøvde kirken å hindre denne form for ”overtro”.
Det var viktig at neket ble reist ved middagstid julaften; samtidig ”skjøt” man julen inn. Om man var sent ute med dette, risikerte man kommende år å få avlingen sent i hus. Spurv i neket før det var oppsatt, betydde dødsfall i familien. Men kom småfuglene straks det var oppe, ga de varsel om et godt kornår. Skjærer i neket betydde derimot dårlig avling, derfor passet mange på å jage skjærene vekk når juleneket ble reist. I byene ble folk inspirert til også å sette oppkornnek av alle de populære landlige julekortene med kretsende fugler rundt gyldne kornaks.

Ellers sørget man for å stelle godt med dyrene i juletiden. Da skulle man ikke drive jakt, og alle snarer skulle sikres for julehelgen. De dyrene som holdt til i fjøs og stall fikk sin ekstra rasjon av matmor, fordi julenatten angivelig var lengre enn andre netter. Hesten fikk mange steder en ølskvett og en dram i foret, mens kyrene kunne få en neve malt. Man nevnte navnet på hver enkelt ku under foringen og tilføyde: ”Net nå, i kveld er det julekveld!”. Mange mente at dyrene kunne snakke julenatten.


Julehefter

I min familie kom nissen med innpakkede julehefter julaften. Fortsatt kjøper jeg en del av dem. Og jeg har en bra samling av tidligere års hefter til stor glede for besøkende små julegjester.

Det første norske juleheftet, "Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere", utkom i Drammen 1817. Det første juleheftet for barn kom 1845, og hadde tittelen Julegaven for barnlige sind. Innholdet i heftene var ofte sterkt religiøst. På slutten av 1800 tallet leverte kjente navn som Bjørnson, Ibsen, Werenskiold og Kittelsen tekster og illustrasjoner til juleheftene. Og man kan si at juleheftene bidro til å spre "den moderne" julen med nisser, gaver og juletrær. Juleheftenes store tid var første halvdel av 1900-tallet. Da utkom blader med titler som Jul i Norge, Jul og det nynorske Joletre. Også de periodiske bladene begynte etter hvert med egne julenummer, gjerne med ekstra påkostet utstyr. Etter hvert kom også lokale hefter og hefter for diverse yrkesgrupper som Jul i Trøndelag, Jul i Finnmark, Fiskarens Jul, Bondens Jul og Husmorens Jul. Denne typen julehefter er nå omtrent helt forsvunnet. En del religiøse og andre organisasjoner. som lokale historielag, har imidlertid fortsatt tradisjonen med julehefter. I årene før og under den første verdenskrig kom de første rene tegneseriejuleheftene. Det første var Knold og Tot i Skole, som utkom 1911, og under verdenskrigen kom flere norsktegnede hefter. Senere kom en rekke andre bl.a. Nils og Blåmann (1929), Fiinbeck (1930), Nr. 91 Stomperud (1938) og Blondie (1941). De mest populære (1999) er 91 Stomperud, Knoll og Tott, Tommy og Tiger'n, Donald Duck, Billy og Blondie.  I 2009 ble det utgitt ca 60 ulike julehefter.

Juleleker
Å leke i jula var en viktig del av julefeiringen helt fra vikingetiden. Danseleker, som Så går vi rundt en enebærbusk og Reven rasker over isen, er vel de som fortsatt er mest kjent. Kortspill og brettspill er fortsatt populære i mange familier. Mens rene selskapsleker som mimeleker, gjetteleker, sporleker og flasketuten peker på er mindre i bruk. Radio, TV og PC har overtatt tiden som før ble brukt til juleleker.


Julebukk
"En skulle vøri fire år i romjul`n og kjint ei jinte som var nesten fem". Slik starter Alf Prøysens vise Romjulsdrøm. Den handler om å gå julebukk. Julebukk er et begrep med røtter i norrøn juletradisjon og bondekultur. Julebukk var dels navnet på den geitebukken som ble slaktet til jul, antakelig for å få et godt år, dels navnet på en halmfigur som i dag brukes som julepynt. Julebukk betegner også en person som kler seg ut, gjerne i en lodden fell og med bukkemaske, og tigger mat og drikke i romjula, det vil si en person som følger tradisjonen med " gå julebukk". Julebukktradisjonene er mange og sprikende, og har vært forskjellig fra bygd til bygd og fra generasjon til generasjon. Det er fortsatt noen barn som går ut i romjula, og synger julesanger for å få godteri i belønning.


Juledagene
Gjennom flere generasjoner i Norge betraktes julen som startet kl 17 på julaften. Og da setter mange familier seg til bords i det som for mange er årets mest kompliserte middag. Det er ikke lett å imøtekomme ulike mattradisjoner og å samle hele familien samtidig. Det må være mye bedre å variere mellom rettene julaftene og de føsrte juledagene. 
Første juledag skulle man holde julefreden. Det var skikk å gå i kirken, men etterpå skulle man være hjemme hos seg selv.
Annen juledag. Denne dagen var det over hele Norden vanlig at unge menn red om kapp; -ri Staffan. Det var viktig at hestene fikk løpe seg svette, det ville beskytte dem mot sykdom hele det kommende året. Dette er nok en eldre, hedensk skikk som har inngått i feiringen av dagen, muligens i tilknytning til vintersolvervet, hvor larm og bråk skulle jage bort onde makter som nettopp nå i midtvintermørket fantes overalt. Fikk man se solen i fjellbygdene denne dagen, ville kornet bli modent om høsten.  Fra andre juledag kunne man gå julebukk.
Fjerde juledag kalles fortsatt ”Barnedagen” i noen land. Det ble holdt messer til minne om de uskyldige barn som kong Herodes lot drepe i Betlehem under leting etter Jesusbarnet. Denne dagen skulle barna få noe godt å spise, gå på besøk til hverandre og ellers ha det moro på de voksnes bekostning. Trolig er skikken bevart i vår tids juletrefester. Den hørte ellers til årets ”uheldige” dager, hvor man ikke skulle foreta seg viktige ting. Slik været var på Barnedagen skulle det bli den kommende sommer.
Nyttårsaften er blitt regnet som en av årets farlige dager, og det meste av det man foretok seg ville mislykkes. For mange er dette blitt dagen eller kvelden til å love seg selv en endring til det positive; Nyttårsforsett. Kongens tale er en slags oppsummering av året som snart er slutt.
Første nyttårsdag er 1.januar i den gregorianske kalenderen.  Dagen innledes ofte med god mat, sjampanje, fyrverkeri og andre festligheter. Første nyttårsdag er offisiell fridag i Norge. Mange familier samles for en god middag eller se nyttårskonsert og hopprenn på TV.  På primstaven merket med et timeglass.
Fortsatt snakker vi om 13. og 20.dag jul som avslutning på julen. I våre dager dreier deg som å rydde bort all pynt. I tidligere tidere dreide det seg mer om å avslutte festlighetene og gå tilbake til normalt vinterarbeid.

13.dag jul (6.januar). I førkristen tid mente man at trollkjerringer og spøkelser var særlig aktive denne kvelden. Dagen markerte slutten på romjula. I kristen tradisjon kalles dagen Hellige Tre Kongers dag eller epifaniadagen («åpenbarelsesdagen»), og den ble en kirkelig høytidsdag i løpet av 300-tallet. Dagen er til minne om de tre konger, Kaspar, Melchior og Baltasar, som kom fra Østerland til Betlehem og fant Jesusbarnet i krybben. Fortsatt er det noen som tenner et trearmet lys, som symboliserer de tre kongene. 
20. dag jul (13.januar) hadde et drikkehorn som var vendt opp ned som primstavmerke. Det betydde at julen definitivt var over. Denne dagen ble også kalt St.Knut, og folk sa "tjuende dag Knut jager jula ut". Mange steder ble det markert ved å jage jula ut med sopelimer.