Advent

                                                                        
De siste fire ukene før jul kalles også advent. Den liturgiske fargen for denne tiden er fiolett eller lilla. Lilla er en blanding av blått, det himmelske og rødt det jordiske. Etter hvert har mange kirkelige skikker blitt folkelig skikk og bruk. Så selv om man ikke er spesielt religiøs kan man godt bruke lilla i denne tiden i lys og dekorasjoner. Det vil da også skape et skille mellom tiden for juleforberedelsene og det som virkelig er julen.
Det var en svensk biskop som i 1866 tente et lys på hver av de fire søndagene før jul. I Sverige er det fortsatt mest vanlig med en avlang adventsstake. Den runde adventskansen, som symboliserer universets kretsløp, kommer fra Tyskland.







ADVENT av Inger Hagerup
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede
Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor.
På 1950-60 tallet begynte noen å henge opp en adventsstjerne i stuevinduet første søndag i advent. Stjernen har sin opprinnelse i den tyske frikirkemenigheten Herrnhuterne (Brødremenigheten), som ble grunnlagt på 1700-tallet. Adventstiden var viktig i deres kirkeliv, og på slutten av 1800-tallet begynte barna i menighetens kostskoler å lage disse stjernene av gjennomsiktig papir som de satte utenpå oljelamper. Hvor ideen opprinnelig kommer fra er uvisst, men herrnhuterne selv mener at en lærer på misjonsoppdrag i Sverige kan ha blitt inspirert til å lage stjernen etter å ha sett svenske stjerneguttopptog. Skikken ble virkelig utbredt da elektrisiteten erstattet oljelampen. I Sverige blir den i dag kalt ”Polarstjerne” på folkemunne, fordi den skinner fra tusenvis av vinduer.
Den elektriske sjuarma lysestaken lyser ut av svært mange vinduer i Norge i adventstiden. Jeg er usikker på om folk flest er klar over at utgangspunktet for den er Menorah-staken som står i alle jødiske kirker og er et av de eldste symboler i jødisk tro. Tallet syv står for de syv planeter (sol, måne, jord, venus, mars, jupiter, saturn), ukas syv dager og de syv dødssynder (hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede, latskap).






Det antas at det var tysk mor som laget den første adventskalenderen på 1800-tallet. Hun ville forkorte ventetiden før jul for sin syke sønn. Den masseproduserte adventskalenderen kom i salg i Norge i begynnelsen av 1930-årene, men ble først vanlig blant barn etter andre verdenskrig.


Jeg husker adventskalendere i papp fra tidlig på 1960-tallet med bilder eller vers innenfor luka.

Etter hvert kom kalendere med små plastfigurer som den lille hvite kalven til venstre.

På 1960 og 70 tallet kom mønstre til broderte kalendre. Der blir små innpakkede kaldendergavene hengt opp. Da mine barn var små fikk de Lego-byggesett i adventskalenderen. Jeg passet på å pakke inn klossene i riktig rekkefølge med byggebeskrivelsen og de første klossene 1.desember. Etter hvert som de ble større var det sokker, undertøy eller julepynt som kalendergaver.
Jeg var en av fire søsken og jeg åpnet kalender hver fjerde dag. Ingen av oss syntes det var noe rart. Mine to unger åpnet kalender bare annenhver dag. De siste årene de bodde hjemme ordnet vi kalendergaver til hverandre alle fire. Kanskje bør ikke kalendergavene være for store og for mange. Det skaper muligens forventninger hos ungene til hva de skal få på julaften.

Hvis jeg hadde hatt små barn nå ville jeg funnet bilder av hva de har vært med på gjennom det siste året  - minst 2 bilder fra hver måned. Så ville jeg lagt bildene i små poser som ble limt igjen før jeg hengte de opp på veggen. I 1.desemberposen lå det også et lite innstikkalbum med plass til alle bildene. Da ville barna gjennom adventstiden ha fått et helt årsalbum med bilder.

 Poenget med adventskalenderen i utgangspunktet var å telle ned dagene til jul. Her er en adventskalender med "pakker" som ikke skal åpnes. Og i adventskalenderen fra Skomakergata er bare å trekke ut en nellikspiker fra en appelsin. I Skomakergata ble det også hengt opp i hjerte i vinduet for hver dag fram til jul. For de som har et stort vindu som kan deles i 24 felt er jo dette er god ide. Jeg ville ha valgt hvite bånd for å dele inn feltene og stjerner i istedenfor hjerter for ikke å starte julen allerede 1.desember.

I adventstiden er det også i Norge blitt mer og mer vanlig å feire Lucia den 13.desember med opptog og LussekatterDet norske navnet lussekatt er lånt fra svensk der det er lengre tradisjoner  med å feire Luciadagen enn i Norge.  I Sverige ble de tidligere kalt döfvelskatt, «djevelkatt». 

Lucia bodde på Sicilia og led martyrdøden under kritsendomsforfølgelsene på slutten av 200-tallet. Hun ble opphøyet til helgen av den romersk-katolske kirke på 500-tallet. De fleste skikker vandrer gjennom landene slik skikken om Lucia-opptog har gjort. Fra sør-Europa gjennom Tyskland, til Sverige og de de siste 30 årene mer og mer her i Norge også. Luciasangen er egentlig en napolitansk folkevise.  

I Norge hadde vi i førkristentid trollkvinnen Lussi som kunne føre ulykke over en gård dersom de arbeidet den natta hun var ute.
"ikkje bryggje, ikkje baka,
Ikkje store elden på grua hava,
For så går leiven i tu, hella i sju,
Og bakstetrauet i femten biter."

Fram til ca år 1700 da kalenderen ble revidert, var 13. desember vintersolverv og Lussianatta er "den lengste notti" i året. Fordi natta var så lang og mørk så trodde man at de underjordiske var på vandring. Man trodde også at dyrene kunne snakke med hverandre denne natta. 
Lussi, som sikkert hadde forbindelse til  Lucifer, altså djevelen og Lucia har ingenting med hverandre å gjøre.

Lussekatt er nettopp dannet av ordet Lucifer. Skikken med lussekatter skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga barna juling, mens Jesus, i skikkelse av et hvitkledt barn, delte ut boller til alle snille barn.  For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder. De lyse bollene skulle dermed skremme bort Lusse, altså Lucifer. Safran gir en fantastisk smak og lukt. Så selv om safran er verdens dyreste krydder så blir det ikke ordentlige lussekatter uten.