Juleforberedelser

De fleste av oss snakker om alt som skal "gjøres til jul". Da handler det kanskje mest om vasking, rydding, baking og pynting, men tidligere gjaldt det også slakting, ølbrygging og lysstøping.

Helt fram til 1800-tallet var det faste fra Klemens messe 23.november og helt fram til jul alle dagene unntatt søndagene. Det må ha vært en påkjenning for de som holdt på med slakting og matlaging. Etter midnattsmessen julaften startet det store spisegildet. Etterhvert forsvant fastetiden, men godt inn på 1900-tallet ble det spist ganske nøkternt i tiden før jul, nettopp for å kose seg i juledagene. Skikken med julebord i ukene før jul har bredt mer og mer om seg de siste 25 årene.

Baking

Da Aftenposten i 1992 spurte folk om hva de bakte av småkaker til jul var dette svaret: Smultringer, Sandkaker, Sirupssnipper, Berlinerkranser, Goro, Krumkaker og Fattigmann. I min familie ble det aldri laget berlinerkranser eller fattigmann, men derimot Serinakaker og Rosettbakkels. Så sju slag hadde vi også.
 

Hvorfor sju? Sju som tall brukes både i religion og i overtro. Det er mange talemåter som inneholder sju: "sju lange og sju breie", "ikke sju ville hester", til sjuende og sist" og "sju års ulykke". Videre har vi sju farger i regnbuen, sju underverker, sju dager i uka og sju planeter. Det finnes i eventyr: Snehvit og de sju dvergene, den sjuende far i huset. Vi har de sju dødssynder: hovmot, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede, latskap og de sju dyder: kyskhet, måtehold, barnhjertighet, innsatsvilje, tålmodighet, velvilje, ydmykhet. Og i religion betraktes sju som det fullendte tall: sju sakramenter, sju erkeengler.

Det er sannsynligvis Hanna Winsnes som etablerte begrepet sju slag i sin store kokebok i 1845. Da var bakerovner og vedfyrte stekeovner blitt mer vanlig samtidig som finere mel og sukker kom på markedet. Før den tid ble all mat laget i grua. Det finnes faktisk noen kakejern fra middelalderen. De hadde lange skaft og ble lagt inn i grua. Det må ha vært en varm og tung jobb å bake kaker for kakejernene veide både 6 og 7 kilo.  Mest vanlig før stekeovnens tid var det nok med lefse og flatbrød. De ble stekt på takke. Brød med gjær som vi kjenner det, kunne også stekes på takke eller mellom to takker for å få over og undervarme. Brød stekt i gryte var også vanlig noen steder.
 

Jeg baker fortsatt mange slag småkaker etter oppskrifter som har vært brukt i familien i flere generasjoner. Hvis jeg måtte velge bare en, ville det blitt Sirupssnipper. Det er nesten som å spise karameller. Og det er nettopp Sirupssnippoppskriften du velger hvis du vil lage Pepperkaker med barna. I kokeboka til høyre er det oppskrifter på alle mine sju slag.  Det finnes mange andre gode småkakeslag som ikke nødvendigvis knyttes så tett til jul. De har jeg samlet i Mat i bestemors hage. Det er litt trist at småkaker er i ferd med å gå i glemmeboka, så prøv en av oppskriftene. Alle oppskriftene er gjennomprøvd og de fleste er brukt av barn. 

Bakstetiden begynte noen uker før jul. De kakene som kunne holde seg lengst, ble bakt først. Kakelinna, en tilsynelatende årviss mildværsperiode i desember, skulle komme av varmen fra bakerovnene og takkene.

 

Matlaging

Det som ble slaktet om høsten skulle vare hele året, og det var best å slakte på voksende måne før jul. Mye av kjøttet ble saltet, noe også tørket. Men i julen ble det servert fersk kjøtt. Grisen fikk etter hvert en sentral plass, selv svinekjøttet lenge ble sett på som svært edelt og eksklusivt. Tidligere var det sau eller geit som var julematen. Langs kysten var det naturlig å hente maten fersk fra havet, i innlandet var lutefisken vanlig. Og hvis vi lager en liste over julens matretter ser vi at mange er tilpasset en husholdning uten kjøleskap og dypfryser. Rakfisk er et godt eksempel på det.

Julemat er i utgangspunktet mat som spises i juledagene. En landsdekkende undersøkelse i 2005 viste at 56 % av nordmenn spiser svineribbe til middag julaften. 31 % spiser pinnekjøtt. Kalkun er en nyere matrett som ca 6 % spiser. Mens lutefisk og torsk spises av henholdsvis 2 og 1 %.

Julematen var opprinnelig svært geografisk fordelt. Etter hvert som folk flyttet mer på seg spredte også matskikkene seg. Og det har nok vært mange diskusjoner om hva som skal settes på menyen julaften

Risengryn har vært kjent i Norge siden senmiddelalderen, men da brukt først og fremst av de rike. Rømmegrøt har tradisjonelt vært gjestebudskosten, servert sammen med fisk eller kjøtt. Den mest utbredte matrett i tillegg til grøt var nok kjøttmølje, laget av kraften etter koking av rull og ribbe. Møljen ble spist sammen med hjemmebakt flatbrød. Flatbrød er nevnt i skrifter fra 1300 tallet. Flatbrødet til jul var tynnere enn ellers i året.

De fleste andre matrettene som vi forbinder med jula oppsto fordi så mye som mulig av slaktedyrene skulle utnyttes.

Rull – slagsiden + kjøttavskjær

Sylte – kjøtt fra hodet på grisen

Tunge – oksetunge, kokt og saltet

Syltelabber – nederst på bena til grisen ble kokt og saltet.
Til tross for at vi i dag har oppbevaringsmetoder for både fersk kjøtt og fisk oppfattes rakefisk og pinnekjøtt som så eksklusive at de gamle produksjonsprinsippene  videreføres. Rakefisk er fisk som ble lagt ned i salt for å holde seg.  Pinnekjøtt er ribben fra sau som først er saltet og så hengt til tørking. Den kan også være røkt.

Ølbrygging

I Gulatingsloven ble alle pålagt å brygge øl. I tillegg til i høytidene ble det servert øl til bryllup, barnedåp og begravelse (gravøl). I 1900 ble det forbudt å lage malt og den private ølbryggertradisjonen forsvant. Da overtok bryggeriene produksjonen.

Det finnes oppskrifter på øllignende drikker som kan lages på kort tid som Kaptein Mannerheims mjød, Einerbærøl og mange andre. Tomtebrygg er en enkel måte å lage et godt drikke til jul.

Et søk på nettet avslører at privat ølbrygging er i vekst. Det finnes mange kompetente kursholdere , og utstyr og materiell er enkelt å få kjøpt. 

Lysstøping                                                                                                             

Vi tenner lys for å skape stemning. For noen generasjoner siden fantes det ikke elektrisk belysning og man klarte seg med peisild og oljelamper. Vikingene tok med seg teknikken med å lage kerter eller talglys fra landene rundt Middelhavet. Etter slaktingen ble dyretalgen smeltet. Veker tvunnet av lin eller hamp ble dyppet i talgen. De første lysene ble finest og ble brukt til de store høytidene, som julen. Lys ble også laget av bivoks. En aktivitet som fortsatt blir mye brukt i barnehage og skoler.

Etter hvert begynte man å støpe lys. De var mer holdbare enn de som var dyppet.  I dag er det et stort utvalg av stearinlys, parafinlys og lys i en blanding av stearin og parafin. Tester har vist at det ikke nødvendigvis er prisen som avgjør brennetid, renning og flamme.

Vasking                                                                                                              
Lille julaften ble huset vasket, for når jula ringte inn skulle alt være rent. Husene var ofte små, folk eide lite og derfor var det mindre å rydde i enn i dag. Etter hvert var det siste søndag før jul som ble brukt, derfor også navnet skittensøndag. Julerengjøring er nok mindre utbredt i våre dager, mange foretrekker å gjøre dette om våren.

Bading
Alle måtte også bade, først badet husbonden, så kona og ungene og til slutt tjenestefolket - i det samme vannet. Viktig var det med rene eller nye klær.

 

Pynting                                                                                                                 

Til de gamle vinterfestene i Norge besto nok pyntingen i å legge halm på jordgulvene. Da ble husene lunere og lysere. Det luktet dessuten godt. De fleste trodde at halmen hadde en lykkebringende betydning på dyr, åker og mennesker.

Etter at den moderne jula ble innført var til å begynne med beskjedent med julepynt. Stort sett et juletre, etter hvert krans på døra. Det er først i de siste 30 årene at det er blitt vanlig å bruke penger og tid til å dekorere husene sine med spesiell pynt i juletiden. Noen pynter ferdig til 1.desember, mens jeg følger de gamle skikkene og pynter så nær julaften som mulig. Her er det så mye baking og matproduksjon i desember at det er deilig å få ryddet og vasket det bort før jeg tar fram julepynten.

Mye av julepynten er symboler, mange med religiøst utgangspunkt, men noen fra folkelig tradisjon. Les mer om julepynt og symboler her. 

Innkjøp

En vesentlig del av dagens juleforberedelser dreier seg om alle innkjøpene. Vi tilbringer mange timer i butikker rett før jul. Jeg har ordnet meg med detaljerte handlelister slik at handlingen går raskere og jeg er helt sikker på å huske det jeg skal ha. Jeg vet derfor også at alt det jeg skal bruke til kakebaking og matlaging finnes i huset når jeg trenger det.

Mye av vår julemat lages fortsatt på de samme måtene som generasjoner bakover, og har sitt utspring i naturalhusholdningen. De laget mat, også festmat, av det som ble produsert på gården. I våre dager kjøper vi ikke bare råvarene, men det finnes også et rikt utvalg av ferdiglaget julemat.